Om begravelse

• Melding om dødsfallet til skifterett / tingrett (vedr. arv og skifte).
• Melding til politiet
• Melding til kirkegårdsmyndighetene
• Melding til prest, forstander eller andre som skal lede seremonien

Evt. søknadspapirer vedrørende gravferdshjelp, fullmakter osv.

• Tid og sted for gravferd / bisettelse
• Gravsted
• Salmer, musikk og eventuelle solistinnslag
• Bestilling av program; type og antall
• Ønske om syning av avdøde Følge kisten til gravlund / krematoriet
• Blomsterdekoreringen på båren og i kapellet / kirken
• Valg av kiste
• Egne klær eller bruk av svøp som følger kisten
• Båreandakt ved utkjøring fra dødssted eller i kapell ved ankomst
• Informasjon om hvor de pårørende går inn i kapellet/kirken, når man skal møte opp og hvilken side man skal sitte på i kapellet/kirken.

Nærmeste pårørende avgjør hvordan gravferden skal foregå. I mange tilfelle vil den avdøde selv ha uttrykt spesielle ønsker for gravferden. Det bør undersøkes om det foreligger en skriftlig viljeserklæring fra avdøde. Dersom den avdøde ikke har etterlatt seg noe ønske, må den som sørger for gravferden velge mellom «kistebegravelse» eller kremasjon, og eventuelt fremsette begjæring om kremasjon. – Begravelsesbyrået er behjelpelig med dette.

Gravferden skal normalt finne sted innen 10 virkedager etter dødsfallet. Ved kremasjon blir askeurnen vanligvis satt ned i gravstedet noen uker etter bisettelsen, og senest 6 mnd.

Selve seremonien kan avholdes i kirke, i gravlundskapell, krematoriets kapell eller i andre egnede lokaler. Vi er behjelpelig med valg av tid / sted og sørger samtidig for at alle som skal medvirke blir kontaktet.

I tilfelle det ikke ønskes prest fra den lokale menigheten, må det bestemmes hvem som skal forrette eller utføre seremonien. Samtidig må det tas stilling til hvordan seremonien skal arrangeres. Vi gir gjerne en nærmere orientering om hvordan dette kan gjøres etter Deres ønsker.

Det står de nærmeste pårørende fritt å velge. Noen velger å la gravferden foregå i stillhet, med bare de aller nærmeste tilstede. De fleste ønsker å annonsere på forhånd og lar de som ønsker få delta i gravferden. Erfaring viser at deltakelse fra personer utenfor den nærmeste krets, kan hjelpe de etterlatte å bearbeide sorgen. En annen grunn er at også andre kan ha behov for å vise deltakelse og ønsker å vise den avdøde sin siste ære.

Dødsannonsen bør innrykkes så snart tid og sted for gravferden er bestemt. Om De ønsker kan vi gjerne hjelpe til med annonsens utforming og innhold.

Om ikke annet er avtalt, bør de pårørende møte ca. 20-30 minutter før seremonien skal begynne. På de fleste steder er det vanlig at de nærmeste og Deres familie sitter lengst fremme. Om noen skulle ha ønske om å legge på krans/komme med hilsen under seremonien, bør dette avtales på forhånd. En eventuell tale bør være kort (3 – 5 minutter). Normalt ved kremasjonssermoni fra kirke / kapell føres båren ut til begravelsesbilen, som forlater kirken / kapellet. Dette er den vanligste avslutningen ved kirke / kapell.

De fleste synes det er godt å ha en grav å gå til, spesielt på merkedager og i høytidene. Det er av betydning for etterslekten å bevare et minne om den tidligere slekt.

Dersom det ikke allerede finnes en familiegrav som skal benyttes, må en få ny grav på den kirkegården som avdøde soknet til. Vi hjelper gjerne til med å fremlegge ønsker overfor kirkegårds-myndighetene (kirkevergen). Det er også mulig å få en anonym grav i minnelund eller fellesgrav. På slike gravsteder står det ikke navn på de gravlagte, og det betales ikke for graven.

Alle har rett til fri grav i kommunen de bor når de dør, såfremt det gjelder en enkelt grav. En frigrav er fri for avgift i 20 år. (jfr. gravferdsloven §§ 6 og 19). Ved gravlegging av askeurne i dette tidsrom, regnes ny fri gravperiode fra siste gravlegging.

Den som er ansvarlig for fri grav skal gis anledning til å feste graven ved fredningstidens utløp, og har ansvar for at så blir gjort. Kirkevergen sender ut varsel om forfall til den som står som ansvarlig. Dersom feste ikke er opprettet innen 6 måneder etter forfall, faller graven tilbake til kirkegården. Det er festers plikt å melde fra om adresseforandring.

Ingen må gravlegges i festet gravsted uten samtykke av festeren. Dersom festerens samtykke ikke kan innhentes, kan fellesrådet ta avgjørelse om gravlegging.

Kistegraver kan festes sammen som ett gravsted. Feste av gravsted kan bare skje i forbindelse med dødsfall. (Den graven som tas i bruk først i et gravsted er fri i 20 år).

Når det er bestemt hvor urnen skal nedsettes, vil vi kunne hjelpe med alt i denne forbindelse. Pårørende kan velge om de ønsker å være tilstede ved nedsettelsen, eller om urnen skal settes ned «i stillhet». Uten at familien er tilstede.

En er ikke pliktig til å sette stein eller annet minne på graven, men erfaringsmessig ønsker nesten alle å gjøre det. Hvis den avdøde gravlegges i familiegrav, graveres navnet vanligvis inn på den gamle steinen. De fleste steder gjelder spesielle bestemmelser for gravminnets størrelse og utforming. Se kirkegårdsvedtekter som du har fått fra kirkevergen.

Vi informerer gjerne om dette og om de praktiske sidene ved inskripsjon og valg av stein. Det gjøres oppmerksom på at reglene om graver og urnenedsettelse kan være noe forskjellige fra kommune til kommune.

En urnegrav blir raskt satt i stand. En kistegrav bør synke først. Det kan derfor ta noe tid, opptil flere måneder, før den blir klargjort. Ansvarlig for frigrav eller festegrav har rett og plikt til å sette i stand og vedlikeholde det gravsted han/hun har ansvaret for. Kirkegårdsbetjeningen / kirkevergen i kommunen gir veiledning om størrelse/utforming av plantefelt. Dersom det byr på vanskeligheter, kan en henvende seg til kirkevergen og bestille stell av graven. Det kan opprettes gravfond der stell av graven betales i festetiden. Vi er gjerne behjelpelige med å opprette en slik ordning.

§ 20. Privat gravsted og spredning av aske.
Det er først i senere år at det er gitt en viss åpning for askespredning i Norge (gravferdsloven av 1996). Det at asken spres for vinden har vært vanlig i mange andre land, men det er fortsatt forholdsvis restriktivt praktisert her til lands. Når særlige grunner foreligger, kan fylkesmannen gi tillatelse til at private får anlegge gravsted for gravlegging av askeurne på egnet sted. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen. Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen.

Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 68 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 659), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 8 juni 2012 nr. 30 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 8 juni 2012 nr. 502).